Et visuelt storytelling-case om hvordan kjønn bestemmes hos honningbier.
Hvordan gjør man en liten biologisk mekanisme til en historie som er enkel å forstå, lett å følge og interessant å se på?
I dette prosjektet ble det utviklet en kort visuell fortelling om dronningen, cellene og forskjellen mellom befruktede og ubefruktede egg. Målet var å gjøre sammenhengen tydelig gjennom en kombinasjon av illustrasjon, infografikk, motion design, voice-over og lyd.
Utfordringen
Historien virker enkel når den først er forklart.
Men den består egentlig av flere ledd: tre typer bier, to kjønn, ulike cellestørrelser og forskjellen mellom befruktede og ubefruktede egg.
Alt dette måtte forstås i riktig rekkefølge.
Utfordringen var derfor ikke først og fremst å lage en film om bier. Den var å finne den enkleste måten å føre seeren gjennom informasjonen på uten å gjøre den flat eller overforklart.
Finne historien
Før vi jobbet med uttrykket, måtte innholdet reduseres til selve kjernen.
- Hva må seeren forstå først?
- Hva kommer som en konsekvens av noe annet?
- Og hva kan utelates?
Etter hvert kunne historien beskrives som en enkel kjede:
Cellestørrelse → type egg → kjønn
Dronningen undersøker cellen før hun legger egget. I de mindre arbeidercellene legger hun vanligvis befruktede egg. I de større dronecellene legger hun vanligvis ubefruktede egg.
Det befruktede egget utvikler seg til en hunn. Det ubefruktede egget utvikler seg til en hann.
Når strukturen var på plass, kunne hvert visuelt element få en bestemt oppgave i fortellingen.
Bygge det visuelle språket
Vi ønsket et uttrykk som føltes mer som en gammel naturhistorisk plansje enn som en klassisk digital infografikk.
Illustrasjonene fikk derfor et retro botanisk preg, med papirstruktur, dempede farger og detaljrikdom.
Dette ble kombinert med et strammere grafisk språk: typografi, linjer, symboler, mål og enkel informasjon.
Kontrasten mellom det taktile, historiske uttrykket og den moderne informasjonsgrafikken ble en viktig del av universet.
Fra informasjon til bevegelse
Bevegelsen skulle ikke være dekorasjon.
Den skulle hjelpe seeren å vite hvor blikket skulle være, hva som var viktig og når ny informasjon kom inn.
Derfor ble animasjonen holdt relativt tilbake. Små bevegelser i illustrasjonene kombineres med roligere overganger, grafiske markeringer og elementer som kommer inn akkurat når de trengs.
Voice-overen bærer historien fremover, mens illustrasjon og infografikk forklarer det som er vanskeligere å forstå med ord alene.
Musikken tilfører en lett stemning, uten å konkurrere med fortellingen.
AI som en del av verktøykassen
AI ble brukt i deler av utviklingen, blant annet i arbeidet med illustrasjoner og enkelte bevegelser.
Men AI løste ikke selve kommunikasjonsoppgaven.
Det krevde fortsatt research, utvalg, redigering, visuelle valg, konsistens, dramaturgi og kvalitetssikring. Noen AI-genererte bevegelser fungerte. Andre ble forkastet fordi de tok oppmerksomheten bort fra historien eller endret uttrykket for mye.
Prosjektet ble derfor utviklet som en kombinasjon av storytelling, design, illustrasjon, informasjonsdesign, motion og AI-assistert produksjon.
AI var et verktøy i prosessen. Ikke konseptet.
Resultatet
Den ferdige filmen varer litt over ett minutt.
På den tiden går historien fra tre forskjellige bier til én enkel sammenheng:
To typer egg. To forskjellige liv.
Som også var kjernen i prosjektet.
God visuell formidling handler ikke om å vise mest mulig informasjon.
Det handler om å finne hva mottakeren trenger å forstå – og bygge en visuell vei frem til akkurat det punktet.
Fra kompleksitet til klarhet
Den samme metoden kan brukes på andre områder enn caset ovenfor.
Forskning, tjenester, prosesser, strategi, teknologi og komplekse produkter kan alle ha historier som er vanskelige å få øye på når informasjonen presenteres som ren tekst.
Vår jobb er å finne strukturen, forenkle uten å forflate og utvikle et visuelt språk som gjør budskapet lettere å forstå, huske og engasjere seg i.
Har du noe komplekst som trenger en tydeligere historie?
